Ingen ting plager et menneske mer enn de forspilte sjansene
Ingen ting martrer dagen mer enn øyeblikkene og møtene som aldri ble av
Ingen ting kan tynge slik som dydene som ikke nådde å ikles handling
Selv ikke det du rakk å gjøre kan fullt ut oppveie det forspilte
Men skal du da stanse helt opp - og la det ugjorte legge viljen i lenker?
Har du råd til å helt paralyseres av bebreidelsenes høylydte anklagesanger?
Ta de dagene i eie som du bare har et løfte om
Ta dem i varetekt før de glir gjennom fingrene som sakte, svinnende vann
Ta timene fatt og løp med dem, ikke bare impulsivt og hastig
Men som om du var deres eneste venn:
Snakk med dem, legg planer, sett mål, og gå varsomt videre i tospann
Og se om de ikke lønner deg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar