En kvart potet ligger igjen på middagstallerkenen
Og den gamle mannen tørker seg vel tilfreds om munnen
Før han med et takknemlig blikk reiser seg fra stolen
Han tusler inn i den skumringsfylte stua
Og griper rutinemessig etter den slitte kortstokken for å legge ennå en kabal
Før han sin vane tro en halv time seinere slår på fjernsynet
Dette er hans hus, dette er hans borg
Dette er frukten av hans - og hennes - strev
Dette er hans høst, dette er en stille venting
På noe bedre
