Jente under tre

Under trekronens skjøre dekke
Har du søkt ly på din tiggerferd
Så tander og taus der du sitter,
Utmattet og med et utarmet håp
Om et verdigere og vakrere liv

Du sover, stakkars sjel,
Men myntene leter seg ikke vei
Ned i det høstbrudne pappbegeret
Og jeg haster forbi mens
Jeg skjemmer meg over nok
En bestått øvelse i å overse
Den nød som førte deg hit

Høstsonate

Jeg kjente deg ikke
Hadde bare lest om deg
Allikevel streifet tankene innom deg gang på gang

Du var savnet fra hjemmet
Kom aldri tilbake fra en fest
Og som far kan jeg fornemme fortvilelsen og savnet

Ingen vet hva du gjennomlevde
Selv om spekulasjonene florerer rundt middagsbordene
Og alle vel har sin egen private teori

Hvor meningsløst er det ikke at høsten kom midt i livets vår?
At livet ditt aldri kom til å omfatte mer enn seksten somre?
At du bråstoppet midt i spranget inn i det voksne?

Når jeg ser løvet falle til bakken minnes jeg deg
Når jeg ser gresset gulne kommer du tilbake
Når jeg ser frukten henge uplukket står du der for meg

Vet du at du skal stå opp igjen?
Vet du at du skal tre tilbake over terskelen?
At du skal nevne navnet til en du kanskje kjente?

Nr. 14 (Eidfjord-elegi)

Du klamrer deg til den gresskledde grunnen, nr. 14
Mens du bedende nøder den forbipasserende om å stoppe
Bare en liten stund!

"Se meg. Tre inn, fremmede. Utforsk. Se om du kan finne Sjelen
Bak mitt tomme, ytre skall..."

Du er i en stakkarslig forfatning, nr. 14
Jovisst henger malingen fast i bordkledningen
Sant nok ser resten av eksteriøret ganske bra ut
Det kan ikke være lenge siden du ble forlatt

Men hva har du å by på, nr. 14?
Hvilken glede finner vi vel i form uten innhold?
Hvor kan den trøtte legge seg ned og hvile?
Hvor kan den sultne tilberede et måltid mat?
Hvor kan vel  barna finne utfoldelse for sin leketrang?

Du ber meg om å stoppe, nr. 14
Du ber meg om å fylle deg med varme og liv
Du ber meg om å ta deg i eie

Henvend deg heller til neste forbipasserende
Det kan være han kan tenke seg å kjøpe?

Du spiser dine barn

Du spiser dine barn, Berømmelse.
Først henter du dem fram fra skyggen,
Og former dem med din pust av inspirasjon.
I et anerkjennelsens ekstatiske øyeblikk
Drives de ut i scenens symbiotiske kraftfelt,
Og vokser til feterte giganter av kjøtt og blod;
Levende legender og opphøyde ikoner
Som behersker det rytmisk bølgende hav
Av suggererte hoder og kropper.

Men du elsker ikke de barn du har tatt til deg, Berømmelse,
Og begjærer sjalu den tilbedelse du tilskyndet
Og øste over dem da du først åpnet din favn -
For de hungrige, de oversette og oppmerksomhetssøkende.
Din kreative fønvind ble dem etterhvert til en lammende januarvind,
Og sakte frosset suksessens brusende kraft i dem til en vinterens monolitt
Av stivnet puls og golde ambisjoner.

Du spiser dine barn, Berømmelse,
Og knuser dem med skandalenes nådeløse hammer,
Når dine hensikter er fullendt
Og du har etterlatt et skall der det en gang bodde en sjel.

























































































































































ut på en scene
Til et øyeblikks ekstatisk dyrkelse
Og i symbiosen vokser de seg store og
Til levende legender,
Tidsåndens ypperste ikoner

400 timer

Hadde dagen kunnet ødsle med sine timer og minutter
Skulle jeg elsket deg mer og på mange andre slags vis
Skulle jeg våket over hvert ord mens vi samtalte fortrolig
Skulle jeg reist med deg til de fjerneste drømmer
Skulle jeg lyttet inngående til din sjels dypeste hemmeligheter
Skulle jeg unngått å overse tegnene i ditt ansikt
Skulle jeg vist deg den oppmerksomhet som gjenskaper gløden
Skulle jeg uthvilt og forfrisket hengitt meg til ditt favntak
Skulle jeg visst å bevare det som glapp ut av den tid vi hadde

Godt nytt år?

Blir det et godt nytt år i år,
eller blir det bare det gamle om igjen -
i ny forpakning?

Blir det nye tak og nytt mot,
eller har vi gitt opp før vi har begynt?

Har vi lært noe av i fjor,
eller må vi gjennom kverna en gang til,
før vi full av skrubbsår og kutt skotter opp
og ser en ny sol rødme forsiktig der oppe?

Jeg bare spør.