Jeg kjente deg ikke
Hadde bare lest om deg
Allikevel streifet tankene innom deg gang på gang
Du var savnet fra hjemmet
Kom aldri tilbake fra en fest
Og som far kan jeg fornemme fortvilelsen og savnet
Ingen vet hva du gjennomlevde
Selv om spekulasjonene florerer rundt middagsbordene
Og alle vel har sin egen private teori
Hvor meningsløst er det ikke at høsten kom midt i livets vår?
At livet ditt aldri kom til å omfatte mer enn seksten somre?
At du bråstoppet midt i spranget inn i det voksne?
Når jeg ser løvet falle til bakken minnes jeg deg
Når jeg ser gresset gulne kommer du tilbake
Når jeg ser frukten henge uplukket står du der for meg
Vet du at du skal stå opp igjen?
Vet du at du skal tre tilbake over terskelen?
At du skal nevne navnet til en du kanskje kjente?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar