Reisen hit

Det er stille i tronsalen
I åndeløs spenning lytter de
Himmelborgerne

Gud den allmektige proklamerer
Den treenige erklærer foran måpende ansikter
At Sønnen skal forlate herlighetens hjemstavn

De kan knapt fatte tanken:
Skal Skaperen bli del av det skapte?
Skal Allherskeren fornedre seg slik?

Ingen protester, ingen ytringer av misnøye
Bare en overveldende følelse av det ukjente
Hvorfor skal Gud bære smerten og straffen?

Er de så verdige Din omsorg og tilgivelse
At du foretar et slikt utenkelig sprang
Fra himmel til undetrykkelsens helvete?

Har du ikke sett hvordan de spotter deg?
Kjenner du ikke til deres løgner og svik?
Kastet du dem ikke ut av Paradiset den gangen?

Og nå - dette:
Å ikle seg en kropp?
Og nagles til et kors som en forbryter?

Herre, dette må da ikke hende deg!

A star is born

Det finnes hundre milliarder galakser
Med hundre milliarder stjerner i hver av dem
Det finnes røde kjemper og brune dverger
Nøytronstjerner i rene hopetall
Nyfødte stjerner og eldgamle veteraner
Alle avgir lys av ulik styrke
Du kan se det med en stjernekikkert, vet du

Jeg vet om en annen type lys også
Det lyset gjør mer enn å bryte høstmørkets grep om ettermiddag og kveld
Det gjør mer enn å varme kalde kropper på en stjerneoppvarmet strand
Dette lyset tiner opp frosne hjerter
Og strålene fra det får døde drømmer til å spire igjen - og blomstre
Jeg har kjent virkningen av det selv
Da jeg kavet med angst og depresjon sivet det uvegerlig inn
Via sprekker og sår i sjelen fylte det opp tomrommet inni
Det var godt å merke at kraften i det ikke var svekket av tid og forgjengelighet

Jeg skal skinne selv en dag, en gang i fremtiden
Som et flomlys skal jeg kaste brede bånd med heldekkende lys rundt omkring
I et land ingen geograf har kunnet skildre
Skal jeg tindre i grensesprengende harmoni med millioner andre
Og som små stjerner skal vi fortrenge urmørket en gang for alle

Det er da de skal si om meg: A star is born

Stemmeseddelen

Det er nå litt høytid, da
Trå besluttsomt inn i avlukket
Og fingre begynnende usikkert etter
En av de grå eller blå tause lappene

Det står ulike navn der
De fleste kjenner jeg ikke
Har aldri truffet dem selv
Men de står listet opp i stramt geledd
Forventningsfulle som barn på en juleaften

Her inne troner jeg som konge
Den ubestridte autoritet
Jeg velger og vraker med en skarpretters blyant
En bevegelse - og kongen har talt
En ugjenkallelig beslutning er tatt

Uten kappe og krone skrider jeg ut
Og hemmelighetfull tar jeg passet fram
Og får trygt konstatert at jeg er i manntallet
Et nikk og et taust smil
Og kongen abdiserer for to nye år

Anders Behring Breivik

Du sier du er en korsfarer
Men du svinger kaldblodig ditt sverd
Og lar korset ligge igjen


Du hevder å ville redde vår sivilisasjon
Fra Muhammeds truende styrker
Må du drepe dem også?


Hvordan kan du være så villig
Til å ofre bare andres liv
Mens du sparer ditt eget?


Hvordan kan du så utvungent 
La hevnens svøpe ramme dem
Som ikke hadde rammet deg?


Du sier du er en korsfarer
Men den som bar korset - også for deg
Bar det ikke for å hevne seg


Korsfareren i Jerusalem
Ba for sine fiender
Leget deres sår
Velsignet barna de bar fram
Tilga hatet 


Hvordan våger du å sammenlikne deg med Ham?

Food for thought I

The moment floats past me
Flickering possibilities - the best this dust has to offer
The beautiful and the sublime
Thhe dulcet and the enchanting
The luscious and the ecstatic

I am grasping for it
To observe and to comprehend
To listen and to allow myself to be filled
To taste and to allow myself to be satisfied

Oh, I love this life, too!

Andakt I

Øyeblikket flyter forbi meg
Flimrende muligheter av det ypperste støvet kan by på
Det vakre og sublime
Det liflige og henrivende
Det sødmefylte og ekstatiske

Jeg griper etter det
For å observere og erkjenne
For å lytte og la meg oppfylle
For å smake og la meg tilfredsstille

Å, jeg elsker også DETTE livet

Futurum

Ennå ikke klok av fortidens feil
Ennå ikke med profetens glassklare visjon
Ennå ikke mett på tomhetens drømmer

Midt i dagens gjerningsmylder ser jeg etter deg
Midt i det omskiftelige og turbulente
Midt i sorg og glede, midt i hvile og strev

Ser jeg etter hånden som beveger
Ser jeg etter viljen som bøyer alle andres
Ser jeg etter kjærlighetens milde diktatur
Ser jeg etter tegnet som tenner håpet
Ser jeg etter stolte menneskers fall

Min Gud! Min Gud! Ikke forlat oss!

For dette er resultatet av skaperviljen
For dette er slagmarken etter brutte løfter og overmot
For dette er framtidens byggplass
For dette er det sted treet ble reist

Og dette er den fredløse slekt som venter på deg