Politikeren (foran valget)

Halvveis dølgt av pengehaugen
Sitter den flittige politikeren
Og pusser ivrig på de nyeste myntene
Og mens tankene virrer og summer
Gjenlyder det uavlatelig av hardt, metallisk regn
Politikeren kvepper brått der hun sitter
Skrår blikket opp mot toppen av haugen
Og lar et langtrukkent sukk ikles ord:

"Mer. Ustanselig mer. Bare mer. Idel mer!
Når skal det da ta slutt!"

Og uten forvarsel reiser politikeren seg
Rister av seg ansamlingen av skittengyllent gullstøv
Og trasker ut i det falmende skinnet fra den synkende høstsola

"Om bare jeg kunne fange en av disse gylne lyssporene
Om jeg en gang kunne eie den varmen de gir
Da ville jeg samle dem varsomt i ord og toner
Og reise verden rundt og kaste dem i alle himmelretninger

Spre dem! Spre dem! Og se dem formere seg vilt og uhindret
Vekke nytt liv i slummens sterile ørken av nedtråkkede drømmer
Spre dem! Spre dem! Og se solens spillende avkom konsentrere sin kraft
I et mektig, løssluppent angrep
Og fordrive håpløshetens skumringståke!

Men våger jeg?"

Det synges en sang

Det synges en sang her inne
Dypt inne i hjertets irrganger
En sang med brå vendinger fra dur og til moll
Og fra moll og til dur igjen

Sangen toner stille fram
Med en puls helt sin egen
Tidvis forstummer den helt
Når hverdagssysler våkner

Men stenger jeg ståket ute
Om jeg lytter årvåkent
Sporer jeg påny de stigende og svinnende
De såre og svalende
Toner som sangen etterlater seg

Og om enn ennå skjørt og til tider vagt
Stiger håpet opp i meg:
Vi skal ses igjen, vi skal.....