Det synges en sang her inne
Dypt inne i hjertets irrganger
En sang med brå vendinger fra dur og til moll
Og fra moll og til dur igjen
Sangen toner stille fram
Med en puls helt sin egen
Tidvis forstummer den helt
Når hverdagssysler våkner
Men stenger jeg ståket ute
Om jeg lytter årvåkent
Sporer jeg påny de stigende og svinnende
De såre og svalende
Toner som sangen etterlater seg
Og om enn ennå skjørt og til tider vagt
Stiger håpet opp i meg:
Vi skal ses igjen, vi skal.....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar