Oppfordring fra en enkel sjel

Ingen ting plager et menneske mer enn de forspilte sjansene
Ingen ting martrer dagen mer enn øyeblikkene og møtene som aldri ble av
Ingen ting kan tynge slik som dydene som ikke nådde å ikles handling
Selv ikke det du rakk å gjøre kan fullt ut oppveie det forspilte

Men skal du da stanse helt opp - og la det ugjorte legge viljen i lenker?
Har du råd til å helt paralyseres av bebreidelsenes høylydte anklagesanger?

Ta de dagene i eie som du bare har et løfte om
Ta dem i varetekt før de glir gjennom fingrene som sakte, svinnende vann
Ta timene fatt og løp med dem, ikke bare impulsivt og hastig
Men som om du var deres eneste venn:
Snakk med dem, legg planer, sett mål, og gå varsomt videre i tospann
Og se om de ikke lønner deg

Monument - andre del

Vladimir Iljitjs Lenin:
Gulblekt ligger hylsteret ditt der i et ennå vel bevoktet tempel
Av betong eller granitt.
En slags ateismens relikvie er du, den døde personifikasjon
Av ditt eget forfeilede prosjekt:
Den revolusjon som skulle forvandle Russland fra et forskjellssamfunn
Til et likskapens paradis.
Løftene dine kunne du aldri oppfylle,
Selv om du vel trodde at demagogien skulle inspirere
De nedslåtte bøndene med sin skrinne jord og de sultende arbeiderne i vinterkulden
Til å la hatet mot de priviligerte gjøre den blodige jobben som var for stor for en mann.

Men du erobret aldri hjertene, Vladimir Iljitsj, og for syk til å sette makt bak ordene advarte du mot georgieren som kjempet sin egodrevne kamp
For å fravriste deg hegemoniet.
Han fikk viljen sin, Stålmannen, og ble en ennå verre svøpe for småkårsfolkene
Du proklamerte du ville sette i frihet.

-

Tom ligger ennå gravhulen midt i hjertet av storkonflikten
Mellom Jakobs og Ismaels etterkommere.
Ingen pleier den eller setter blomster ved en gravstein ved større anledninger.
For det er ingen å se etter, ingen hellige knokler å betrakte
For den betalende turist som vil sikre seg et minne for livet
Før en ny selvmordsbombe gjør det for utrygt å ferdes her nede.
Her er ingen mumifisert rest av den store religionsstifteren og morallæreren
Fra en obskur landsby i Galileas karrige fjellområder.

Vi synger om ham nå, Vladmirir Iljitsj, og det er sanger som vil leve lenge etter at tonene fra Internasjonalen har stilnet hen.
For denne torturerte fangen kom ut av sitt Gulag i jordens dyp
Og stormet Himmelens barrikader med en proklamasjon
Som ennå vibrerer i dypet av Kosmos:
"For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin eneste Sønn".

Blodet som rant var hans eget,
Og ikke det tause vitnesbyrdet
Om grusomheter begått mot revolusjonens ufrivillige fiender;
De opposisjonelles siste fortvilte, utpinte livsdråper.
Dette blodet var paradokset som ennå unnslipper professorens skarpe analytiske evner -
Løsningsmiddelet som frigjør en plaget menneskehet.

Vladimir Iljits Lenin
Som en beseiret Farao har ikke ettermælet ditt overlevd
Annet enn gjennom leksikonartiklene.
Men denne tømmermannen fra Nasaret har oppnådd det du aldri formådde:

Han er elsket og etterfulgt av mennesker fra en hel verden.

Nissebarnas oppdrag

Forklaring: Jeg har skrevet et lite skuespill for min egen familie - en liten firesceners sak om nisser, jul og Jesusbarnet. Blir du inspirert til å prøve å framføre det for egne slektninger, trenger du ikke be om tillatelse. Den er herved gitt. Materialet på denne bloggen er ikke copyrightbeskyttet. Inntil videre. Vennlig hilsen forfatteren.

«Nissebarnas oppdrag»

Scene 1: På loftet – tidlig julaften morgen

Nissene spiser frokost. Ungene fikler med julepresangene sine. De åpner dem, jubler og sukker om hverandre ettersom de drar fram innholdet fra papiret. Nissemor rører i julegrøt-gryta mens hun skotter bort på ungene.

Nisse-Nina: Vent litt! Oj! Her er en til! (åpner). Hæ? Et brev?

Nisse-Nils: Hva er det for noe inni? Les det da, vel.

Nisse-Nina leser brevet inni seg. Nisse-Mor kommer sakte bort til barna, og setter seg på en stol bak barna.

Nisse-Nora: Få se, få se! (griper etter brevet)

Nisse-Nina: Nei, vent! Jeg skal lese det selv. Det er så merkelig. Bare hør her.

Nisse-Mor: Men, hvem er det fra, da, barnet mitt?

Nisse-Nina: Fra selveste Julenissen. Ja, ikke pappa, men Han dere vet!

Barna og mor: Oj! (ser overrasket på hverandre)

Nisse-Nina: «Kjære Nisse-Far, Nisse-Mor, Nisse-Nina, Nisse-Nils og Nisse-Nora på Loftet,I år har jeg besluttet å skrive til dere fem på Loftet for å fortelle noe veldig viktig. Det er nemlig slik at menneskene over nesten hele jorda har blitt så alt for opptatt av oss nisser året rundt. Det er blitt så ille at det har blitt rent plagsomt.

For at vi skal få litt fred mens vi lager julepresangene til alle barna i hele verden, må jeg, og dere, fortelle alle voksne og alle barn om den egentlige grunnen til at vi feirer jul.»

Nisse-Nils: Jammen, det er da vi som er grunnen til at vi feirer jul, er det ikke?

De andre: Hysj! (i kor)

Nisse-Mor: (litt strengt) Vær helt stille nå, Nisse-Nils, så Nisse-Nina får lest ferdig.

Nisse-Nina: «For over 2000 år siden skjedde det noe svært viktig i et land langt borte. Et barn ble født, ja, ikke et vanlig barn, men et barn som skulle forandre hele verdenshistorien.Denne gutten ble født inn i en fattig familie, selv om han allerede var en kongesønn. Nå til dags er det færre og færre som kjenner til dette barnet, og hva som skjedde med ham.

Men for å rette på det, har jeg, selveste Julenissen, bestemt meg for å gi dere tre barna, Nisse-Nina, Nisse-Nils og Nisse-Nora et helt spesielt oppdrag.»

Nisse-Nora: Hva er en Opp-dag for noe, Nisse-Mor?

Nisse-Nils: Nei, det var ikke Opp-dag, hun sa. Oppdrag. Det betyr en oppgave; noe vi skal gjøre.

Nisse-Mor: Vær stille nå barn, og ikke mas. La Nisse-Nina lese ferdig brevet nå. Og ikke avbryt mer.

Nisse-Nina: «Dere skal alle tre reise i min egen spesiallagede tidsreise-maskin. Og reisen skal gå helt til det stedet der denne gutten ble født. Faktisk skal dere komme dit like etter at han har blitt født.

Når dere har kommet tilbake, må dere love å fortelle alle dere kjenner om reisen dere har vært på, og om det dere har sett.

Lykke til, Julenissen.

PS! Dere kommer tilbake i tide til å spise julegrøten.»

Nisse-Nora: Jippi! Vi skal på flyreise.

Nisse-Nils: Men, Nisse-Mor. Julegrøten! Den blir jo kald. Og jeg som har gledet meg så lenge til å spise den varme grøten med rosin i!

Nisse-Mor: Slapp av, vennen min. Grøten skal jeg varme her på grua så lenge. Bare reis, dere. Stol på det julenissen sier. Det vil helt sikkert gå bra.

Ungene: Hurra! Ut på tur, aldri sur.

Nisse-Nina: Men hvor er tidsreise-maskinen?

Nisse-Nora: (står og ser gjennom vinduet) Her ute! Den står rett ved låven!

Nisse-Nils: Ja! Da drar vi i vei (går i samlet flokk ut døra)!

Teppet går for.

Scene 2: I stallen i Betlehem.

Teppet går opp.

Josef kommer inn døra. Maria sitter ved krybben og vugger Jesus-barnet i armene sine. Josef kommer bort til henne. Han ser bekymret og oppskaket ut. Maria kikker opp på ham.

Maria: Men, Josef, da. Har du blitt skremt av noe? Så du noe der ute?

Josef: Jeg så noe veldig rart. Et kraftig lysglimt. Og så..

Maria: Ja, og så? Men snakk, da, Josef. Si meg hva du så?

Josef: Nei, det var liksom tre små skygger som dukket opp

der ute i mørket. Sauer, kanskje? De var ganske små.

Maria: Sauer? Ja, det er ikke så rart. Det er ikke lenge siden hyrdene var her, vet du.

Josef: Nei, det er sant. Det var vel bare sauer, da. Men hva med lyset?

Maria: (ler) Jeg tror ikke det er så vanskelig å forklare, heller. Husker du det de tre kongene fortalte? Om stjerna som for foran dem og viste vei hit? Kanskje den lyste litt for deg og meg?

Josef: (ler) Ja, du har vel rett igjen, Maria.

Josef setter seg ned. Ser på Jesusbarnet. Maria gir ham barnet i fanget.

Maria: Her er gutten vår, Josef. Er han ikke skjønn?

Josef: Men, Maria. Engelen sa jo....

Maria: Ja? (ser spørrende på ham)

Josef: Engelen sa jo at han ikke er min sønn. Han er Guds Egen Sønn, som skal frelse oss fra syndene våre.

Maria: Ja, det sa han. Til oss begge to.

Josef: Han er himmelens kongesønn som skal komme for å dø

i ditt og mitt sted. Han skal ta den straffen vi fortjener på seg.

Begge ser ned på barnet. De begynner å gråte. Snufser.

Josef: Har vi fått dette barnet bare for å miste ham?

De sitter tause og triste og ser ned på barnet.

Teppet går for.

Scene 3: Inni tidsmaskinen

Teppet går opp.

Nisse-Nina og Nisse-Nils sitter på gulvet. De stirrer også trist framfor seg. Lenge sier ingen av dem noenting.

Nisse-Nina: Hvor er Nisse-Nora?

Nisse-Nils: Hun ble så lei seg at hun gikk og la seg.

Nisse-Nina: Men hvorfor det, da?

Nisse-Nils: Hvorfor? Hørte du ingenting av det som ble sagt i stallen du, da? Om denne nydelige gutten som skal dø!

Nisse-Nina: Å, ja, det, ja! Huff, så fryktelig trist!

Nisse-Nils: Han er jo kongesønn, til og med. Lurer på hvorfor han må dø for å redde andre?

Nisse-Nina: Hm! Lurer på hvem som kan fortelle oss om det.

Nisse-Nina og Nisse-Nils skal akkurat til å reise seg opp da to engler viser seg for dem i strålende, hvite klær. Nisse-Nina og Nisse-Nils farer sammen i skrekk, og prøver å skjule ansiktene sine for det sterke lyset fra englene.

Engel-En: Vær hilset, Nisse-Nina og Nisse-Nils!

Engel-To: Vi kommer med gode nyheter til dere. Vi kan fortelle dere om det dere akkurat satt og lurte på.

Nisse-Nina tar hendene fra øynene, og titter forsiktig fram på de to som står der.

Nisse-Nina: Men, hvem er dere?

Engel-En: Jeg heter Engel-En.

Engel-To: Og jeg heter Engel-To!

Nisse-Nils blir plutselig mer nysgjerrig enn han er redd. Han reiser seg opp og stirrer rett på sendebudene.

Nisse-Nils: Hæ? For noen sprø navn dere har. Er dere på karneval siden dere går så rart kledd?

Englene ser på hverandre og ler.

Engel-En: Nei. Vi har kommet med gode nyheter, sa vi jo.

Engel-To: Ja, vi er sendt til dere for å forklare noe veldig viktig.

Nisse-Nina: Forklare hva for noe?

Engel-En: Dere lurte jo på det med den lille gutten dere så i stallen, ikke sant?

Barna i kor: Å, ja!

Nisse-Nina: Kan du forklare det for oss? Hvorfor den lille gutten må dø?

Engel-To: Sett dere godt til ro, så skal jeg forklare dere alt dere trenger å vite.

Engel-En? Kan du gi meg lesebrillene mine? Jeg trenger dem, nå.

Engel-En: Ok, her!

Engel-To: Takk skal du ha. Hør nå godt etter, Nisse-Nina og Nisse-Nils. Dette er et brev fra Gud til dere.

Barna i kor: Til oss? (sjokkert av glede) Hurra!

Engel-To: «Kjære Nisse-barna mine!

Ikke gråt og vær lei dere for det dere så og hørte i stallen. Det skjedde for over 2000 år siden. Gutten som dere så sammen med foreldrene sine, han ble en voksen mann til slutt. Han døde ikke som liten, men fikk vokse opp, og ble en tømmermann. Akkurat som mannen der så, han som ble kalt Josef.

Da han ble tretti år gammel, reiste han hjemmefra for å fullføre det oppdraget jeg hadde sendt ham til jorda for.»

Nisse-Nils: (oppglødd) Oj! Et oppdrag. Akkurat som oss, det, Nisse-Nina!

Engel-En: Vær stille, nå! Hør hva Gud har å si dere.

Nisse-Nina: Unnskyld, Engel-En og Engel-To! Bare les videre.

Engel-To: (litt strengt) Javel. Men da må dere love å være stille. Dette her er veldig viktig for dere å huske når dere kommer hjem igjen til Nisse-Mor og julegrøten deres. Så hør godt etter nå.

Barna: Ja, da!

Engel-To: Hvor, var jeg? Jo.... (leser videre)

«Og oppdraget var å vise menneskene hvem jeg er, og hva jeg vil med menneskene. For mitt høyeste ønske er at alle mennesker skal kjenne meg, og leve livene sine etter min vilje. Bare da kan menneskene ha det virkelig godt sammen, sammen i min store familie.

Men alle mennesker gjør gale ting. Det kalles synd. Og synd gjør at menneskene må leve adskilt fra meg, borte fra Meg – for all tid.

Så hva måtte jeg gjøre for å løse problemet? All synd må straffes, og straffen for all synd er – døden. Jo, jeg måtte la min eneste Sønn ta straffen på seg. Bare den eneste uskyldige kunne ta den, slik at dere kan gå fri.

Min eneste Sønn måtte dø.»

Engelen-En og Engel-To står tause et øyeblikk. Nisse-barna ser rådville på hverandre.

Nisse-Nina: Men...men! Var det slutten – for gutten...jeg mener

kongesønnen?

Engel-En: Nei! (smiler) Han døde, men han sto opp igjen!

Nisse-Nils: Sovnet han bare?

Engel-To: Nei, han døde virkelig – på et kors. Og han var død da han ble lagt i en grav. Men etter tre dager reiste Gud ham opp fra de døde. Og etter førti dager reiste han tilbake til sin Far i himmelen. Og der skal han være til han skal komme igjen for å hente alle dem som tror på ham.

Nisse-Nina: Oj, fantastisk!

Nisse-Nils: Så bra!

Nisse-Nina: Men hva heter denne kongesønnen for noe. Det har dere ikke sagt noe om?

Engel-En: Det skal dere få vite om en liten stund.

Engel-To: Men først er det tid for å reise hjem til Nisse-Mor!

Begge englene løfter armene sine mot Nisse-barna:

Englene: Farvel, Nisse-Nina og Nisse-Nils. Far vel hjem.

Barna: Nei, ikke ennå.... (fekter med armene i protest)

Teppet går for.

Scene 4: På loftet hos Nisse-Mor:

Teppet går opp.

Vi er midt i samtalen mellom de hjemkomne barna og moren. Alle tre forteller ivrig om det de har opplevd på reisen i tidsmaskinen. Nisse-Mor bryter inn:

Nisse-Mor: Men hva skjedde til slutt, sa du, Nisse-Nina?

Nisse-Nina: De bare sendte oss hjem, uten at de fortalte oss hva kongesønnen het for noe. Han som tok vår straff på seg.

Nisse-Mor: Hm! Det synes jeg var rart. Hvem kan forklare oss det, da?

Plutselig hører de en lyd utenfra. En mannsstemme roper.

Nisse-Far: Hallo, Nisse-Mor. Hallo Nisse-barna mine!

Barna: Pappa! (løper mot ham og omfavner ham)

Nisse-Nora: Pappa! Pappa! Vi har vært på reise!

Nisse-Nils: Og truffet på engler i en tidsmaskin!

Nisse-Nina: Og sett en liten kongesønn i en stall.

Nisse-Mor: Ja, jeg tror alt det de forteller meg. De fikk et brev i en av julepakkene sine, og der sto det at Julenissen, vår alles Julenisse, sjefen over alle nisser, ville gi dem et oppdrag.

Så jeg lot dem dra på dette oppdraget, jeg.

Nisse-Far: Det var rett gjort av deg, Nisse-Mor.

Nisse-Far ser taust på dem en stund. Så løfter han stemmen igjen.

Nisse-Far: Familien min. Jeg har noe viktig å fortelle dere. For dere barn er ikke de eneste som Julenissen vår har sendt ut på et viktig oppdrag. Jeg har også vært ute på et.

Nisse-Nora: Fortell, da, pappa (ivrig, nesten hoppende).

Nisse-Far: Jo, nå skal dere høre: jeg har fått vite navnet på denne kongesønnen dere snakker om. Han heter.....

Nisse-Far vinker barna og Nisse-Mor tett til seg. Han bøyer seg mot dem, og hvisker navnet i øret på hver enkelt av dem etter tur.

Nisse-Nils: Nå vet vi hva han heter! (strekker armene i været)

Nisse-Nina: Å, ja! (smiler)

Nisse-Nora: Så bra at du fant det ut, Nisse-Far!

Nisse-Mor: Ja, det var det jammen meg.

Nissefamilien snur seg samtidig mot publikum, og synger

«Mary's boychild» (norsk versjon)