Jeg står stille
Betrakter deg i din ungdomsnye, ubesværede lek
Fornemmer følelsen av frigjorthet
Nå som byrden er løst fra livet
Jeg hører stemmer
Kan såvidt skjelne din i den symfoniske klangen
Strever etter å forstå hva dere prater om
Men hemmelighetene kan ikke fanges av noen hørselssans
Jeg roper høyt etter deg
Nevner navnet jeg har uttalt mange ganger før
Men du enser meg ikke
Som om synet av meg bringer gamle, vonde minner til live
Jeg gråter stille
I erkjennelsen av at gjerdet mellom oss er laget av minutter, timer og år
Og synsinntrykkene er ïkke dagens
Men hukommelsens ivrige gjenskapninger
Av det jeg så gjerne ville se
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar