Felt av et isnende vindpust
faller det alderstunge bladet
- skilt fra greina som bar det
i en virvlende dødsdans
Dras mot høstteppet på bakken
- en håpløshetens koloni
av oppbrukte liv
Tråkkes ubønnhørlig sammen
til en duggvåt masse
av brun ensformighet,
av føtter som ikke enser
At her ligger en som i maivarmens jubel
inspirerte til sang i barnemunn
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar