Det andre rommet

Lukk døra godt etter deg, pappa
Dødens små, arge håndlangere kan ikke nå deg mer
Smil triumferende mens du hører deres rasende rasping
med kvasse negler mot dørflata

De kan ikke lenger rive søvnen ut av hendene på deg
De kan ikke lenger etse sine sviende spor
inn i hver eneste våkne time, hver eneste tanke

Steng døra godt igjen
og le godt mot den ubudne plageånden
som herjet slik med deg
Du vet den er kraftløs nå

Men la nøkkelhullet være åpent, pappa
Ikke steng det igjen for oss
La litt lys og litt varme strømme inn i vår kalde kveldsskumring
og lytt forventningsfullt etter våre små ømme hilsener til deg

Lytt på våre hedersbevisninger
og gled deg over hvert eneste famlende takkens ord
Ikke bli blyg når vi keitete framfører rosen i litt pompøse ordelag

Ikke tenk: -Det var da ikke slik jeg var!
Jo, pappa, slik var du også for oss

Bare lytt! Bare lytt mens vi mimrer for å få tak i deg,
prøver å la ordene trekke deg inn fra det andre rommet:

Omsorgsfulle pappa
Gode venn og trofaste ektemann
Avholdt kollega
Elsket bror
Gode farfar med de velkomstinnbydende øynene

Ta dem, snu og vend på dem
Kjæl med ordene, og legg dem varsomt ned i reiseveska di

Jo, vi vet at du innimellom må vende blikket
mot andre stemmer i rommet
Når din evige Far mildt ber deg komme:
-Det er tid for et måltid

Et og drikk av hjertens lyst, pappa
Ikke la deg bringe ut av fatning
når lufta bærer mot deg våre tunge sukk og bittersalte tårer

Men husk bordkortene, pappa
Ikke glem å plassere dem der de er ment å være
Reserver plasser til oss også
Øs rikelig med ny vin i glassene våre
For den store gjensynfesten
skal vi dele

Vi skal også ta på oss festgevantene, de nystrøkne festdraktene
i sprakende, gnistrende farger
Og inn vil vi toge og ta smilet ditt i eie i gledesforvirret uorden
Hold den varme favnen din åpen, pappa
når vi småløper mot deg i uvante omgivelser

Men nå kan du slappe av, eiegode pappa
og bruke den evigblå timen i festlig lag
Vi har invitasjonene her i hendene våre

Stol på oss
Vi skal ikke kaste dem bort i tankeløshet
Vi trykker dem hardt og begjærlig inn mot brystet
mens vi lengter i taus, fortvilet smerte

Etter deg