Over gjerdet

Jeg står stille
Betrakter deg i din ungdomsnye, ubesværede lek
Fornemmer følelsen av frigjorthet
Nå som byrden er løst fra livet

Jeg hører stemmer
Kan såvidt skjelne din i den symfoniske klangen
Strever etter å forstå hva dere prater om
Men hemmelighetene kan ikke fanges av noen hørselssans

Jeg roper høyt etter deg
Nevner navnet jeg har uttalt mange ganger før
Men du enser meg ikke
Som om synet av meg bringer gamle, vonde minner til live

Jeg gråter stille
I erkjennelsen av at gjerdet mellom oss er laget av minutter, timer og år
Og synsinntrykkene er ïkke dagens
Men hukommelsens ivrige gjenskapninger

Av det jeg så gjerne ville se

Avskjed

Felt av et isnende vindpust
faller det alderstunge bladet
- skilt fra greina som bar det
i en virvlende dødsdans

Dras mot høstteppet på bakken
- en håpløshetens koloni
av oppbrukte liv

Tråkkes ubønnhørlig sammen
til en duggvåt masse
av brun ensformighet,
av føtter som ikke enser

At her ligger en som i maivarmens jubel
inspirerte til sang i barnemunn

Det andre rommet

Lukk døra godt etter deg, pappa
Dødens små, arge håndlangere kan ikke nå deg mer
Smil triumferende mens du hører deres rasende rasping
med kvasse negler mot dørflata

De kan ikke lenger rive søvnen ut av hendene på deg
De kan ikke lenger etse sine sviende spor
inn i hver eneste våkne time, hver eneste tanke

Steng døra godt igjen
og le godt mot den ubudne plageånden
som herjet slik med deg
Du vet den er kraftløs nå

Men la nøkkelhullet være åpent, pappa
Ikke steng det igjen for oss
La litt lys og litt varme strømme inn i vår kalde kveldsskumring
og lytt forventningsfullt etter våre små ømme hilsener til deg

Lytt på våre hedersbevisninger
og gled deg over hvert eneste famlende takkens ord
Ikke bli blyg når vi keitete framfører rosen i litt pompøse ordelag

Ikke tenk: -Det var da ikke slik jeg var!
Jo, pappa, slik var du også for oss

Bare lytt! Bare lytt mens vi mimrer for å få tak i deg,
prøver å la ordene trekke deg inn fra det andre rommet:

Omsorgsfulle pappa
Gode venn og trofaste ektemann
Avholdt kollega
Elsket bror
Gode farfar med de velkomstinnbydende øynene

Ta dem, snu og vend på dem
Kjæl med ordene, og legg dem varsomt ned i reiseveska di

Jo, vi vet at du innimellom må vende blikket
mot andre stemmer i rommet
Når din evige Far mildt ber deg komme:
-Det er tid for et måltid

Et og drikk av hjertens lyst, pappa
Ikke la deg bringe ut av fatning
når lufta bærer mot deg våre tunge sukk og bittersalte tårer

Men husk bordkortene, pappa
Ikke glem å plassere dem der de er ment å være
Reserver plasser til oss også
Øs rikelig med ny vin i glassene våre
For den store gjensynfesten
skal vi dele

Vi skal også ta på oss festgevantene, de nystrøkne festdraktene
i sprakende, gnistrende farger
Og inn vil vi toge og ta smilet ditt i eie i gledesforvirret uorden
Hold den varme favnen din åpen, pappa
når vi småløper mot deg i uvante omgivelser

Men nå kan du slappe av, eiegode pappa
og bruke den evigblå timen i festlig lag
Vi har invitasjonene her i hendene våre

Stol på oss
Vi skal ikke kaste dem bort i tankeløshet
Vi trykker dem hardt og begjærlig inn mot brystet
mens vi lengter i taus, fortvilet smerte

Etter deg

Et ord

Ingen vet hvor ordene blir av
når de forsvinner
Men jeg vil gi deg et ord
du kan ta vare på
Du kan gjemme det et trygt sted
Et sted ingen andre kan nå

Jeg gir deg et ord
du kan skjule i ditt innerste
Der hvor lengslene og fantasiene holder hus
De som holder deg i live
når ingenting rundt deg går din vei

Jeg gir deg et ord
for mye
Det er mye bedre enn ett for lite
Det som aldri ble uttalt

Jeg gir deg et ord - her og nå
Drøm!
videre.....