Det er jul, pappa
Vet du det der du er?
Det er jul
Og for en gangs skyld
Krydres dagene av snøens
Kalde og skjermende nærvær
Vi spiser og drikker
Det vi makter
Riktig mesker oss i høytidens
Forventede overflod
I går pakket vi opp pakkene
Og kunne glede oss over
Forventninger som ble møtt
Og barnelengsler som ble innfridd
Det var en deilig kveld, pappa
En av de du visste å sette pris på
Men jeg kunne ikke dele dem
Med deg
Alle de små trivielle juletingene og
Juleminnene som aldri nådde
Utenom vår enge, lille krets
Alle de kjærkomne bagatellene
Og resirkulerte gullkornene
Det er når jeg setter meg ned
At savnet og følelsene når meg i kapp
Jeg prøver egentlig ikke å flykte
Men jeg stenger dem ute når
Det ikke passer at de trenger opp
Til overflaten
Vet du at det er jul?
Det kan være feiringen er en ubrutt
Livssirkel der du er
Kan det være at de støre øyeblikkene
Kretser i hverandre
Og at fryden ikke har noen begynnelse
Eller slutt?
Jeg er ikke barnet som trenger
Din trøst etter et fall på isen
Jeg er sønnen som savner den sedvanlige
Stemmen i den andre enden av røret
Jeg er den julefeirende som
Savner juledagspraten
Vet du at det er jul der du er?
Det er lenge siden vi gav hverandre gaver
Jeg har ikke noe å overlevere deg nå heller
Bare et lutfattig savn
Bare en hamrende tomhet
Bare en salt, stusselig tåre på kinnet
God jul, allikevel, pappa
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar