Factum est

Skyldige
Det var dommen over oss
Ingen bortforklaringer
Ingen uheldige omstendigheter å vise til
Skyldige
Ganske enkelt
Ganske så endelig

Men før dommen ble satt ut i livet
Før sviket
Før opprøret
Før tiden
Satt du i treenig toppmøte
Og med kjærlighetens og nådens brede pensel
Ble straffen og soningen pålagt en annen
Enn oss

Uten selv å kunne diktere vilkårene
Eller ane noe om hvordan retten skulle settes ut i livet
Uten å vite at vi var tiltenkt forvalteroppdraget
Uten å ense at vi var i dine tanker før vi tenkte en selv
Da

Ble det vedtatt å la en uskyldig dø for de manges overtredelser
Ble generasjoner av forbryteres liv skånet før de var unnfanget
Ble det uhørte uttalt uten at noe øre kunne lytte selv i smug

Da
Steg guddommen fram og lovet å ikle seg en menneskekropp
Sønnen bøyde seg for sin Fars vilje
Og i forkunnskap om alle hatefulle planer mot Hans eget liv
Og en forkastelse av tilgivelse og fred
Sverget Han å være lydig
Sverget ved seg selv å fullføre
Gjerningen som alene kunne sone brottet
Gjerningen som kunne forsone og lege

Men hvorfor, Konge?
Det ville da være langt enklere å utrydde de falne
Og med retten på sin side kortslutte alt degenerert liv?
Hvorfor tok du på deg den kolossale byrden
Av myrderier, svik, brutalitet og undertrykkelse?
Du hadde alt i deg selv
Trengte ikke til noe
Hadde ikke noe behov som ikke var oppfylt allerede

Du hadde ikke behøvd å gi slipp for en tid
All majestet, all kongeverdighet
Allikevel -

Du var villig til å stige ned i dødelighet
Og bo blant forfallets trassige folkemasser
Du klev over en barriere ingen av oss kunne forsere
Du kom fra et lys ingen av oss kan observere og overleve
Du tilbakela en distanse som bare kjærlighet kunne reise

Du kom
Ikke i styrke
Ikke i prakt
Ikke vel bevoktet av dine soldater
Ikke æret av maktens representanter
Ikke forstått
Ikke elsket av enhver
Ikke i komfort og ødsel luksus

En baby i et matfat brukt av simple krøttere
En forsvarsløs skapning og allikevel Skaper av alt
Et påbegynt liv som kom fra evighet
Inn i en usikker og blodig tid
Det var deg
Den gang

For, Konge
Ett er sikkert
Det var ikke med nederlagets duknakke du returnerte
Til de omgivelser som bare du fullt ut kunne erkjenne
Det var en annen krans enn Cæsars laurbær du bar
Da alt du kom for var fullført
Og retten vunnet
For oss
Av himmelen på jord