Livsveven

Det er tråder mellom deg og meg
Gamle som nye
Tråder som ubemerket har bundet oss sammen
I et slags skjebnefellesskap

Det er tråder mellom deg og meg
Tråder spunnet av hverdagens slepende monotoni
Og høytidenes anstrøk av fryd og glede

Det er tråder mellom deg og meg
Tråder som smerter, om enn dulgt dempet av villet glemsel,
Og tråder som lindrer i novemberkveldens mollmørke

Det er tråder mellom deg og meg
Tråder av brutte løfter og oppfylte ønsker
Som ennå snor seg lønnlig i erindringens irrganger

Det er tråder mellom deg og meg
Og om det så ikke vil vokse flere
Kan jeg kjenne at de gamle er der
Og noen av dem kan aldri helt rives vekk

For verken liv eller død kan omgjøre det
At vi er vevd sammen
Av mange tråder