Jeg leser nyhetene med hjertet nå for dagen
Og kjenner tårene renne om kapp med blodstrømmen der inne
Ikke latteren, men sukket, buldrer stemningssterkt
Og avmaktens nærvær avløser vantroens
Ikke svarene, men spørsmålene, marsjerer ubønnhørlig i rekke
Men uten å varsle noe annet enn livets tause protest
Mot dødens taktfaste rop: Mer! Jeg vil ha mer!
Og den svalende pust som håpet innimellom blåser vår vei
Blir bryskt forvist av stål og glass
Noen ganger blir dagene bare så alt for korte
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar