Liten stemme

Morgenstillheten revnes i to av ditt impulsive, instinktive tonenedslag
Og fargene rundt deg suges inn i ditt nærværs svarte hull
Jeg er med ett i din strupes vold, ditt øyeblikks allmakt
Og villig vifter jeg i hemmelighet det hvite flagget
Og legger villig ned mine våpen i bytte for din legende tonebalsam


Du lille spurv!


Jeg står der rammet - ikke av et lynnedslag, men av det vakre 

Din stemme er kanskje liten, men av din sang er jeg fanget og beleiret

Kom hærta meg, du foraktede og oversette, du min maidags skjønne medskapning
Jeg er i denne timen ene og alene - din.