Jeg vet ikke
Hvordan jeg kom inn
Brått var jeg her
Omringet og innesluttet av to dystre vegger
Og den kalde, ugjestmilde skumringen
Alene
Ropene rikosjetterte
Nedover tunnellgangen
Og druknet i asfaltstøv og det sprukne veidekket
Ingen andre vitner
Til min aldrende ensomhet
Alene
Næret av halstarrig håp
Og nøret av fønvindens lekne blaff
Trosset jeg alenegangens bør
Og erobret hver meter med motstand
Uten oppmuntrende tilrop
Alene
Forestill deg gledens arrbefengte ansikt
Som ordløst dro i meg
Talte til meg om nye stunder i solhavet
Om leken dans på nyslått eng
Omgitt av leende, nyfødte dager
Ikke lenger alene
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar