Haiti - år null

Kanskje reiser du deg en dag, Haiti
Opp av betongens kalde grav


Kanskje du kler deg i ny livsvilje, Haiti
Og trosser de martrende minnene om død


Kanskje ser du deg begjærlig omkring, Haiti
Etter roser og liljekonvaller midt i støvhavet


Kanskje vil dine brødre omkring deg åpne dørene for deg, Haiti
Og uten ergrelser og bitterhet trår du den røde løperen ut mot


Friheten

Lys i tunnellen

Jeg vet ikke
Hvordan jeg kom inn
Brått var jeg her
Omringet og innesluttet av to dystre vegger
Og den kalde, ugjestmilde skumringen


Alene


Ropene rikosjetterte
Nedover tunnellgangen
Og druknet i asfaltstøv og det sprukne veidekket
Ingen andre vitner
Til min aldrende ensomhet


Alene


Næret av halstarrig håp
Og nøret av fønvindens lekne blaff
Trosset jeg alenegangens bør
Og erobret hver meter med motstand
Uten oppmuntrende tilrop


Alene


Forestill deg gledens arrbefengte ansikt
Som ordløst dro i meg
Talte til meg om nye stunder i solhavet
Om leken dans på nyslått eng
Omgitt av leende, nyfødte dager


Ikke lenger alene