Reisen hit

Det er stille i tronsalen
I åndeløs spenning lytter de
Himmelborgerne

Gud den allmektige proklamerer
Den treenige erklærer foran måpende ansikter
At Sønnen skal forlate herlighetens hjemstavn

De kan knapt fatte tanken:
Skal Skaperen bli del av det skapte?
Skal Allherskeren fornedre seg slik?

Ingen protester, ingen ytringer av misnøye
Bare en overveldende følelse av det ukjente
Hvorfor skal Gud bære smerten og straffen?

Er de så verdige Din omsorg og tilgivelse
At du foretar et slikt utenkelig sprang
Fra himmel til undetrykkelsens helvete?

Har du ikke sett hvordan de spotter deg?
Kjenner du ikke til deres løgner og svik?
Kastet du dem ikke ut av Paradiset den gangen?

Og nå - dette:
Å ikle seg en kropp?
Og nagles til et kors som en forbryter?

Herre, dette må da ikke hende deg!

A star is born

Det finnes hundre milliarder galakser
Med hundre milliarder stjerner i hver av dem
Det finnes røde kjemper og brune dverger
Nøytronstjerner i rene hopetall
Nyfødte stjerner og eldgamle veteraner
Alle avgir lys av ulik styrke
Du kan se det med en stjernekikkert, vet du

Jeg vet om en annen type lys også
Det lyset gjør mer enn å bryte høstmørkets grep om ettermiddag og kveld
Det gjør mer enn å varme kalde kropper på en stjerneoppvarmet strand
Dette lyset tiner opp frosne hjerter
Og strålene fra det får døde drømmer til å spire igjen - og blomstre
Jeg har kjent virkningen av det selv
Da jeg kavet med angst og depresjon sivet det uvegerlig inn
Via sprekker og sår i sjelen fylte det opp tomrommet inni
Det var godt å merke at kraften i det ikke var svekket av tid og forgjengelighet

Jeg skal skinne selv en dag, en gang i fremtiden
Som et flomlys skal jeg kaste brede bånd med heldekkende lys rundt omkring
I et land ingen geograf har kunnet skildre
Skal jeg tindre i grensesprengende harmoni med millioner andre
Og som små stjerner skal vi fortrenge urmørket en gang for alle

Det er da de skal si om meg: A star is born