Brått kom håndheverne av urettens lover for å frata deg det du holder mest av
Sittende i din rullestol, urørlig, måtte du lytte til anklagene despotens håndlangere hadde pønsket ut
Du, den vergeløse og husbundne, var med ett blitt en trussel mot rikets sikkerhet
Var det uventet, Gafur Yusupov, eller ante det deg at du ville bli straffet for din tros skyld?
Verden vet, du tause troende, og verden vil få vite at den sterke ikke sitter i palasset i Tasjkent
Din Beskytter evner å holde oppe motet i deg, slik at du ikke overgir ditt urokkelige håp
For vel kan de urettmessig frata deg din Bibel, Gafur Yusupov, men de kan ikke rane din ranke overbevisning
De som bruker jernhandsken mot deg er maktesløse mot dine stille bønner
Vel kan han benekte, den selvbestaltede diktator, at folket hans knuges under hans egne maktambisjoner
Vel kan han, Islam Karimov, fortsatt bygge sitt kneisende imperium på leirføtter
Vel sitter dissenteren Gafur Yusupov fortsatt lenket til sin rullestol
Men det er ikke den beinløse som først vil vakle og falle når friheten når Usbekistans hjerte
